onsdag 11. januar 2012

/ TORGET – ETIKK, TRANSPARENS OG ET STIMULERENDE ROM?

innlegg i adresseavisen onsdag 10.1.2011



De nye planene for Torget ble først kjent for oss i et arkitektforeningsmøte før jul. Vi ble ganske opprørt over prosessen som førte frem til planene selv om problemstillinger som internasjonal arbeidsløshet og politisk uro nok er en del større.
Vi ble derfor svært glad over Håkon Blekens presise og velformulerte kronikk i Adresseavisen fredag 6.1. der han tar opp en del av problemene knyttet til prosessen med planleggig av Torget.
Saken har flere sider, men først og fremst ligger det et etisk og demokratisk problem i ”byutviklingen” i Trondheim gjennom at private aktører aktivt påvirker utformingen og premissene for planleggings- og byggeprosjekter.
Byutvikling har alltid blitt drevet gjennom private prosjekter eller donasjoner fra privatpersoner og interesseorganisasjoner. Et av de senere vellykkete prosjektene ser vi i deler av Nedre Elvehavn og i området rundt Solsiden. Det er prisverdig at man vil bruke deler av sin formue til allmennyttige formål som for eksempel utvikling av vår offentlige rom!
I tilfelle med Torget sitter man likevel med en mistanke om at det ikke handler om det gode formålet alene – her finnes det nemlig et gjeldende bystyrevedtak med et annet konsept som ikke falt i smak oss enkelte formuende personer. Forslaget ble frafalt og samarbeid med planleggerne ble avsluttet på en lite profesjonell måte. I den nye organisasjonsmodellen for planleggingen av Torget sitter de kjente investorene nå i ”konseptgruppen” – altså i det forumet som legger premissene og valgene for utformingen av Torget – demokratisk? Kanskje, om de blir brukt som rådgivere i forhold til sin store kompetanse innen eiendomsutvikling og handel. Men vet vi det? Her er det et stort potensial for økt transparens og troverdighet i prosessen.
Vi vil også trekke frem utviklingsprosjekter på Brattøra og Rotvoll hvor sentrale politikere (aktive og nettopp avgåtte) har gått over til posisjoner hos de respektive utbyggerne. Det er sikkert ikke noe problem i forhold til juridisk habilitet – men er det etisk riktig? ’
Hvem eier egentlig det offentlige rommet?
Men hva kan vi gjøre med Torget? I det minste burde de rettmessige og kvalifiserte vinnerne etter arkitektkonkurransen involveres i den videre prosessen. Dette har med Trondheim Kommunes etterrettelighet i slike prosesser å gjøre.
Og så må Torget planlegges (og ikke formes!) som byrom og blir en tilrettelegger for mange forskjellige aktiviteter og for store og små forsamlinger.
Det viktigste etter vår oppfatning er at det ”nye” Torget stimulerer til bruk og opphold utover planlagte aktiviteter og fint vær.
”Look to Hamar” er kanskje et litt overraskende innspill. I skyggen av andre byutviklingsdebatter om museer og høyhus har det i det siste halve året blitt avholdt et meget interessant medvirkningsprosjekt rundt utforming av nytt Stortorg i Hamar.
Blant annet har 4500 personer deltatt gjennom et web-prosjekt, og gjennom 6 uker har flere hundre innbyggere deltatt i verksteder, åpne forlesninger etc.. Over tusen elever har levert forslag gjennom Den Kulturelle Skolesekken. Prosjektet er godt dokumenter og har skapt mye interesse og eierskap til det ferdige resultatet. (les mer om prosjektet gjennomført av de spanske kunstnerne og arkitektene Ecosistema Urbano på www.dreamhamar.org.)
”Det engasjementet som er vist, de nettverkene som er skapt og den debatten som er vekket, viser at flere av hovedmålene med prosjektet allerede er oppnådd: Folk skulle bry seg om Stortorget og mene noe om innholdet”
Prosjektsjef Ole Jonny Eriksen, arkitekt Geir Cock og kultursjef Terje Halvorsen, alle fra Hamar kommune – kronikk i HA 3.12.2011


Selv om slike prosesser også har mange fallgruver og utfordringer så tenk på at vi har seks ganger så mange innbyggere i Trondheim som i Hamar – hvilke muligheter….

Steffen Wellinger & Markus Schwai

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar