Ønsker til tidsplan sensur?

Hvis det er noen spesielle ønsker til når gruppa skal ha sensur, så send disse til truls.stangeland[ætt]ntnu.no

Det er da mandag 2., tirsdag 3., eller onsdag 4.juni å velge mellom, og ønsket skal begrunnes.

A7 er forøvrig notert til mandag.

Hvordan lage en Plansje-pdf som ikke er 200MB

Alle kjenner til problemet med at den fine flotte plansjen som kvernes ut fra indesign plutselig foreligger i umenneskelig størrelse. Og så tenker man "søren klype, jeg lagde jo postscript og genererte via distiller" eller "Jeg har jo passa på at ingen av tegningene er større enn 500kb" og så videre. Alt det er vel og bra, men den definitivt enkleste måten å håndtere alt i ett, er å definere komprimering når man, på helt vanlig måte, eksporterer en PDF.

I en print-setting, og da spesielt når det kommer til plansje, så tenger man ikke stort mer enn 150DPI (ofte forvekslet og brukt om PPI - i denne sammenheng er de relativt like). Det er altså viktig at det ikke blir så mye mindre heller, og akkurat det kan sjekkes i Links-panelet i indesign under Link Info og "Actual PPI" som forklarer hvor god oppløsning det er på bildet i utgangspunktet, og "Effective PPI" som angi hva oppløsningen er etter at bildet har blitt endret i størrelse. Det er altså den effektive som bør ligge på rundt 150 for å ikke virke pikselert. Den kan også være nede i 120, men når den er på 72, som den skummelt nok ofte er, så blir det kornete.

For å best mulig kunne håndtere dette fra starten av, så bør tegninger lages i den størrelsen de skal være i virkeligheten. Hvis det f.eks er en visualisering som lages i photoshop, og som skal dekke halve plansjen, så bør bildedimensjonen være på ca 120x120cm, og oppløsning på 150dpi. Hvis bildet er 60x60cm og oppløsning på 300dpi, så blir det ca det samme, men indesign må da jobbe med å gjøre om skala, som igjen kan føre til økt minnebruk. Hvis alle filene er slik så ber man om kræsj.

SÅ: når man da skal eksportere PDF'en, og man ikke har tenkt så mye på størrelse og oppløsning av tegningene, så finnes det en komprimeringsfunksjon i dialogvinduet for eksport. Dem heter "compression", og her definerer man om bilder som har høyere oppløsning skal få lavere oppløsning. Her kan alt kjøres ned på 150. Så er det bare å eksportere. Vipz, mye mindre filstørrelse, og ingen annen endring i oppløsning enn at du kanskje kan dra frem et forstørrelsesglass skryte på deg at du synes det blir helt umerkelig mye mer kornete.

Det finnes allikevel et hav av bjørnesakser å klippe av foten i, så jeg tenkte å ramse opp et par av disse.

I denne sammengheng er det også flott å skille mellom arbeidsdokument og eksportdokument, dvs at i arbeidsdokumentet så kan man leke seg med å ha kreative filløsninger som oppdaterer seg mens man jobber, mens i eksportdokumentet bør disse erstattes med f.eks .JPEG. For eksportdokumentet gjelder følgende regler:

Aldri ha med .PSD-filer eller lignende bilderedigeringsprogramfiler til eksport. Lag .JPEG, slik at alt kommer på ett lag. Hvis det arbeides med å ha visse områder av tegningen transparente kan man vurdere å bruke .PNG-filer, men disse er vanligvis ganske mye tyngre enn .JPEG. Ett alternativ her er å sette transparens-blending på tegningen til multiply, da vil hvit bakgrunn på tegningen forsvinne hvis plansjebakgrunn er hvit. (Høyreklikk > effects > transparency > mode: multiply)

Jobbes det med illustrator, er det enklest å lage illustrator PDF (da kan man åpne og se på tegningen uten å åpne illustrator). Hvis denne etter hvert inneholder mange lag, så vil den i eksport ha med seg disse lagene. Det er først og fremst irriterende når man deretter skal åpne plansjePDF'en, for lagene vil lægge, og derfor vil plansjen lægge. Hvis dere, gud forby, har en JPEG eller enda mer kreativ filløsning inne i illustratorfilen, så vil filstørrelsen umiddelbart tidobles. Alle problemer her kan fikses, da med å eksportere til JPEG. Det viktige er da å huke av den lille boksen hvor det står "use artboards" i det første vinduet som kommer opp i eksportdialogen. Det er også her man velger filformat (og man har også mulighet å velge PNG, hvis man trenger det). Så lager man navn, og kommer videre til ny dialog hvor man kan endre på filstørrelsen. Her kan man nok en gang definere PPI osv, slik at man har full kontroll. Den fysiske størrelsen på filen er definert av artboardet.

Hvis dere ønsker å ta tegninger direkte fra CAD, så ender man ofte opp med dwg eller pdf. Jeg vil anbefale at dette vurderes, før man så tar til vett og redigere disse videre i illustrator. Ingenting er så grusomt for den optiske nerve som automatisk genererte linjer som man ikke vet hva betyr. 

Long story short: Hvis alle filene dere stapper inn i indesignen er JPEG, så kan dette føre til at alt går skummelt bra - MEN vær obs på faktisk størrelse og oppløsning. Spør meg gjerne om dette på salen

NB: Ja jeg vet at hvis man printer foto og lignende, så vil man ha 300dpi. Alt skrevet her gjelder når man plotter plansjer i studiesammenheng (for du printer sjelden et foto i 2,4x3,6m) - da mest på bakgrunn av at vi ikke vil at plotteren skal gå berserk og/eller gå i hi. Alle trykkerier vil også bli svært glade om de får plansjer som ikke er kjempestore. Jeg har opplevd å få avslag fordi plotteren på trykkeriet ikke kan håndtere såpass store filer (fordi de kommer til å bruke 3timer på noe som kunne tatt 15min).

/ Truls